Bass og lydkvalitet – Diskusjon

Hva viser eksemplene i artikkelen Bass og lydkvalitet – 4 eksempler, om bass og lydkvalitet. Her blir det en diskusjon rundt bass og lyd, som kommer innom litt forskjellige temaer.

Dette er 4 systemer, som er forskjellige på mange måter. Det gir ikke grunnlag for noe brukbar statistisk informasjon, fordi utvalget er for lite, og det er for mange variabler. Men det gir en forankring i det praktiske, som kan brukes som eksempel, med delelementer som flere kan kjenne seg igjen i.

3 deler

Å dele opp problemstillingen hjelper fordi hver enkelt del blir enklere å forstå. For bass kan vi se dette som et system satt sammen av tre deler:

  • Kalibrering
  • Romakustikk
  • Høyttalerene

Deler som henger sammen, men kan betraktes hver for seg.

Kalibrering

Artikkelen Calibrating a bass-system tar for seg litt av problemstillingen rundt kalibrering.

Kalibrering er en nødvendighet, og dette kan alle få på plass. Utstyret som trengs kan fås fra rundt 2000 kroner og oppover, kunnskap om hvordan det skal gjøres er den største begrensningen.

Første systemet har ingen mulighet for kalibrering slik det er satt opp, og det høres. Dette er det første som må på plass her, for å komme videre.

Nummer 2 ble forsøkt kalibrert, her må det ordnes litt på akustikk og jobbes mer med kalibreringen, for å få ut potensialet i systemet.

Nummer 3 har ingen mulighet for justering av noe som helst, hadde det vært dsp i systemet kunne dette blitt mye bedre, men dypbass vil være fraværende inntil et skikkelig bassystem er på plass.

Nummer 4 er kalibrert og satt opp rett, men en kan ikke konkludere med at det er kalibreringen alene som gjør dette så mye bedre, for andre komponenter – fronthøyttalere, bassystem – er av mye høyere kvalitet.

Romakustikk

I bassen bestemmes romresponsen av rommets dimensjoner og mekaniske egenskaper til rommets flater. Akustisk absorpsjon kan fjerne all påvirkning fra rommet, men dette krever så omfattende konstruksjonsmessige tiltak at det ikke er realistisk. Studioer som bygges fra grunnen av starter gjerne med et stort rom, som til slutt ender opp med et ganske lite rom inni, fordi absorpsjonen som trengs må dekke hele flater i stor tykkelse.

Disse rommene er ikke veldig forskjellig i bassen, hvis en ser litt stort på det. De er ikke håpløse, selv om de sikkert kunne vært mer dempet nedover i frekvens, og så er det enkeltstående problemer som kan ordnes, på forskjellig vis.

Jeg ser ikke hverken rom eller mangel på perfekt akustikk som begrensende faktor for noen av disse systemene.

Resonansen i system 1 kan elimineres med eq, merk at det blir bra også i tidsdomenet, resonansen er kraftig redusert:

System 1 har en kraftig resonans ved 37Hz.
System 1 med eq eliminerer resonansen.

Høyttalerene

I denne sammenhengen er høyttalere subwooferene, som utgjør bassystemet. Disse begrenser hva som er mulig å få til i forhold til frekvensområde og kapasitet.

Subwooferene har avgjørende betydning for lydkvaliteten. Kalibrering og god nok akustikk er på en måte en forutsetning, og med dette på plass, blir det subwooferene som bestemmer lyden.

Nok kapasitet og frekvensområde som strekker seg langt nok ned er bra. Men det er flere faktorer som spiller inn her, som bestemmer lydkarakteren. Typiske hifi-subwoofere kan se gode nok ut på papiret, men lyden blir ofte noe tam, det mangler spark i transienter. Dette skyldes høyttalerelementet, de har lang slaglengde, høy bevegelig masse og motorsystem som er for dårlig for å takle dette.

Et bassystem med pro-drivere har en helt annen lydkarakter, med kraft og spenst, forskjellen er stor oppover i midbass og øvre bass. Med kortere slaglengde og større membranareal blir kassene større, og du ender gjerne opp med å måtte bygge selv. Slike basser får problemer med å spille dypbass, dette kan løses med å ha mange nok, men da blir det ganske stort til slutt. Av ferdige løsninger er mine compact horn spesielle, fordi de greier begge deler – snert oppover i øvre bass, samtidig som de spiller dypbass, de er også ganske små fysisk.

Når en sammenligner systemene her, ser vi at 3 og 4 skiller seg ut med en helt annen type bassgjengivelse. Felles for begge disse systemene er basshøyttalere av pro-lignende sort. Nummer 3 mangler alt av dypbass, men vil likevel være å foretrekke over 1 og 2, fordi karakteren er mye mer spenstig og dynamisk. Dette er forskjeller som ikke trenger noen blindtest eller nitidig finlytting for å få med seg, det er helt åpenbart med en gang musikken starter.

Basselementet i en V80:

V80 bass-driver.

Presentasjon av målekurver

Alle målekurvene er vist med fullt frekvensområde opp til 20KHz, fordi bassen må sees i sammenheng med resten. For frekvensrespons må en ha en slags referanse for middelnivået, og dette får en ved å se på det som skjer lenger oppover i frekvens, slik at en ser hvor mye bass det er i forhold til resten. For GD (Group Delay) og spectrogram og decay, som viser hvordan det henger sammen i tid, må en se hvordan det ser ut oppover i frekvens, for å ha noe å sammenligne med.

Hva er god lyd – sett i forhold til tekniske parametere

Negativ innvirkning på opplevd lydkvalitet:

  • Store frekvensmessige avvik i forhold til det en er vant med
  • Resonanser
  • Komprimering av transienter
  • Veldig kraftig forvrengning

Positiv innvirkning på lydopplevelsen:

  • Overkapasitet
  • Fullt frekvensområde
  • Kontroll på fase og tid
  • Frekvensrespons uten generende topper

Det som ikke er målt

  • Kapasitet
  • Lydfeltparametere intensitet – retning – partikkelhastighet
  • Taktil påvirkning fra mekanisk vibrasjon

Teori og praksis

Praktiske forsøk og lytting er det som driver teknologiutvikling her hos meg. Det betyr at gamle myter står for fall og tidligere alment akseptert teori modifiseres, når jeg finner ut at lyden vi oppfatter ikke stemmer overens med det vi trodde vi visste. Slikt blir det resultater av, det blir nye produkter og nye metoder og ny lyd.

Det meste av produktutvikling innen lydprodukter er i dag marketingdrevet, mens min produktutvikling er teknologidrevet. Det gir meg teknologiske fortrinn, som da noen få får dra nytte av, fordi det er få kunder som finner produktene mine, når selskapet mitt er for lite til å ivareta en effektiv markedsføring i tillegg.

Som mange andre små selskaper, så startet jeg med lyd som hobby. Dette var på 80- og 90-tallet, en tid da hifi-magasiner slik som danske High-Fidelity fremdeles eksisterte. Vi hadde ikke noe internett, informasjon var manglevare, så det som fantes ble studert grundig. Jeg studerte tekniske fag på den tiden, slik at jeg fikk et teoretisk grunnlag som gjorde det mulig å forstå hvordan lyd virker.

Når jeg tok opp igjen lyd, hadde jeg nå jobbet mange år med produktutvikling – elektronikk, kybernetikk og regulering av store dynamiske systemer, utvikling av avansert software. Med en slik ballast, får jeg et annet perspektiv på ting, jeg jobber på en annen måte.

Lyd er avslappende og befriende å jobbe med. Det er lett å prøve ut ting i praksis, fordi installasjonene som trengs er overkommelige og det går ikke liv om noe går galt – det blir i verste fall veldig dårlig lyd. Hvis en kabel med 250 tonn strekk ryker, så skjer det ting – eksperimentet er potensielt livsfarlig for alle som befinner seg i nærheten. Med lyd så risikerer du ikke å få telefon mitt på natta når et offshorefartøy har kollidert med en plattform, nyhetene mangler dette ekstra momentet som når du lurer på om du har levert noe software til denne cruisebåten du ser på i vantro, der den holder på å gå ned på Hustadvika med 1500 mennesker ombord.

Men det er ikke noe penger i lyd. Det begrenser litt hva en kan gjøre, og påvirker fremdriften.

Jeg nevner dette som et slags forsøk på å forklare hvorfor det dere leser her og i alle de andre artiklene mine skiller seg fra det du får fortalt i hifibutikken eller leser i et hifi-magasin.

Bruk gjerne facebook-gruppen Kvålsvoll Design Community for å kommentere og diskutere denne artikkelen. (Sjekk dato på artikkelen, ikke forvent at facebook eller denne gruppen er tilgjengelig for all fremtid.)