F105 Høyttaleren

Hvorfor bruke mye tid på en slik liten høyttaler, billig er den også, er det ikke nok å bare høre et par låter? Kan en slik høyttaler virkelig gi en lydopplevelse som gjør det verdt å sette seg ned for å bare høre musikk og lyd.

Et oversiktlig lydlandskap

Nå har jeg lyttet til F105 noen dager i Rom2, og fått et visst inntrykk av lyden.

Hvorfor bruke mye tid på en slik liten høyttaler, billig er den også, er det ikke nok å bare høre et par låter? Målingene viser at den bør oppføre seg noenlunde nøytralt, og spille greit så lenge en begrenser volumet litt. Kan en slik høyttaler virkelig gi en lydopplevelse som gjør det verdt å sette seg ned for å bare høre musikk og lyd.

Alle høyttalere har sin egen karakteristiske måte å presentere musikken på. Det som skiller seg ut her er et tredimensjonalt lydbilde som har like god presisjon fremover i dybden som sideveis, og dette holder seg slik helt ut mot sidene. Det er som å se utover et lydlandskap, litt ovenfra, slik at det blir veldig oversiktlig, fordi instrumentene ikke skygger for hverandre.

Tonalt så heller det nok litt mot det lyse, fordi nedre mellomtone-øvre bass er tynn, F105 er voicet flatt jevnt over, med et lite løft øverst i diskanten. Det er litt lyst og tynt, men samtidig behagelig.

Det er en klarhet og definisjon nedover i mellomtonen som gir assosiasjoner til gode panelhøyttalere, slik som elektrostater og magnestater. Mens mange gode høyttalere ofte aldri greier å fri seg helt fra at lyden kommer fra en kasse, så er denne bokslyden borte her. Instrumenter fremstår helt frigjort fra høyttalerene, som virtuell lydobjekter, og dette holder seg nedover i frekvensområdet slik at både cello og bass blir plassert både i bredde og dybde. Fravær av betoning i nedre mellomtone bidrar nok til å gi inntrykk av den litt slanke og lyse tonale balansen.

Bredden er flott og stor, instrumenter plassert ut til siden fremstår som om de står utenfor høyttaleren.

Vokal er tilstede i rommet, avgrenset, plassering i dybden oppfattes som riktig.

Separasjon – hvor tydelig adskilt instrumenter og lyder fremstår – er veldig bra.

Transienter og dynamikk er der det begynner å mangle. Det er ikke denne solide kraften i anslag oppover i mellomtonen, og det hjelper ikke å skru opp volumet. På Marylin Mazurs Huvkraft er de forskjellige trommene veldig bra plassert og separert i lydbildet, men realismen mangler. Drar en i gang med noe Vestbo Trio, etterfulgt av litt Jøkleba, så skjønner en fort at dette kanskje ikke var ideelt på disse høyttalerene. Mer vanlig jazz med vokal går mye bedre, og klassisk som Emily’s solo cello er veldig bra.

Den siste biten oppløsning og definisjon, det som gir instrumentene tekstur og overflate, er heller ikke helt på høyde med det aller beste. Flashbulb sitt album Nothing Is Real har en helt spesiell lydatmosfære på noen av låtene, her mangler denne siste resten av tekstur som utgjør en stor forskjell for meg.

Så da sitter jeg igjen med et inntrykk av å høre på vanlige hifi-høyttalere med et uvanlig flott lydbilde og uten kasselyd. Jeg har lyttet mye til noen gamle Art Of Noise album; In No Sense? Nonsense, og Below the Waste, og disse er en nytelse på disse høyttalerne, med alle kontrastene og lydene plassert rundt om i lydbildet.

Oppsett og kalibrering

Jeg har kalibrert noenlunde med V110 bassystemet, jeg justerte delay litt og satte ned trimlevel med 9dB – ja, riktig, den er hele 9db mindre følsom enn F2. Med denne kalibreringen får jeg noenlunde lik bass, og eksakt samme lydnivå for samme innstilling på volumkontrollen, slik at det er lett å sammenligne med F2. Jeg satte opp F105 plassert rett foran F2, og når jeg skal bytte mellom høyttalerene er det enkelt å flytte disse små.

F105 er generelt lett å sette opp sammen med bassystemet, fordi responsen ruller av kontrollert nedover i frekvens.

Jeg modererer master volum til max -3dB, og passende “høyt” volum for disse er -10dB.

Teknologien

I artikkelen Kan en liten høyttaler.. står det om små høyttalere og hva slags utfordringer som følger med. Som lyttestesten avslørte, så løser F105 et par ting ganske bra, mens kapasitet og dynamikk er fraværende – slik jeg definerer det.

Det kan være interessant å se nærmere på hvordan spredning nedover i frekvens er løst.

På siden av kabinettet er det noen hull, og der kommer det ut lyd. Denne lyden er akustisk filterert og i motfase med lyden fra forsiden:

Lyden fra portene summert, fasen er snudd 180 grader.

Lyden fra membranen til basselementet – fasen er 0.

Når denne lyden blander seg med lyden fra forsiden, blir spredningen slik:

Frekvensrespons horisontalt 0 – 45 – 90 – 135 – 180 grader.

Spredningskontrollen er moderat nedover i frekvens, ganske jevn, som en slags mellomting mellom en dipol panelhøyttaler og gammeldags kasse. Det er alt som skal til, trenger ikke noen kardiode-karakteristikk eller helt flat spredning som funksjon av frekvens. Denne mindre radikale tilnærmingen løser problemet.

Andre detaljer, slik som diskanten med stor kapasitetsmargin, et skikkelig delefilter, kontrollert fase og impulsrespons, frekvensrespons voicet med hensyn til spredningen, kabinettkonstruksjonen, alt dette er med på å gjøre lyden og totalinntrykket.

Spesifikasjoner

Estimert pris: NOK 6400 for en F105.
Dimensjoner: Bredde baffel 160mm, høyde gulv til topp 80cm.
Frekvensområde: 120Hz – 20KHz.
Følsomhet: 85dB/2.83V/1m/4pi.
Maksimal tilført effekt: 20W?
Anbefalt forsterkereffekt: 20-100W.
Nominell impedans: 8 ohm.
Max spl (peak): 105dB/1m, 100dB i lytteposisjon 2.6m typisk godt dempet rom, tilsvarer -3dB ref 83dB kalibrering.

Frekvensrespons 1m/4pi:

Direktivitet 1m/4pi:

F105 frekvensrespons horisontalt 0 – 45 – 90 – 135 – 180 grader.

Steprespons:

Oppsummering

+ + +

Lydbilde
Størrelse og design
Pris

– – –

Realisme og dynamikk
Kan ikke spille høyt

Dette er en liten høyttaler, med klare begrensninger, men for mange vil det aldri være behov for mer lydtrykk enn F105 klarer. Lydbildet engasjerer, og fraværet av betoning og farging gjør det lett å like lyden.