Dagens ord
Jeg åpner en ny tråd her, for dagens ord.
Det blir en plass der jeg kan skrive litt fritt om lyd og ting som opptar meg, uten at alt er så nøye gjennomtenkt. For å formidle tanker og ideer og fortelle.
Her passer det også å kommentere og svare, for dere som leser.
Artikkelen om den nye F205 høyttaleren må få noen lesere, så det blir postet link, og en slags tekst som henger på. Teksten i dag var om hvorfor det er mulig å lage noe som er så mye bedre enn alle andre.
For hvordan kan det forklares. Har de ikke ingeniører, de har vel penger til utvikling, de andre, større produsentene.
Rent teknisk så ligger mye av svaret i F205 artikkelen; de feiler på 2 punkter:
- De har ikke samme utgangspunkt for kravspesifikasjon, må vite hva man skal lage.
- De mangler spesialkompetanse på simulering og dynamiske systemer, samt for lite praktisk erfaring med forskjellige typer høyttalerkonstruksjoner.
De senere årene har ingeniørene blitt byttet ut med marketingfolk, kan det se ut som. Da blir det fancy brocheur, men lite nytt på lydfronten. Og så blir det fokus på tulleting, slik som ledninger og alt det andre tullet de har for seg. For dette er enkelt rent teknisk, det er billig å lage, ledninger er lett å frakte rundt - trenger ikke store transportkasser for dette. Så serveres det en historie rundt ledningen, og det er historien som bestemmer prisen - lang og omfattende prosa koster mer.
I andre enden sitter teknokratene og studerer målinger og grafer og tall. Det skal måle "bra", i forhold til gjeldende oppfatning om hva som er "bra". Det kommer til en erkjennelse om at alt låter faktisk helt likt, så lenge det måler bra nok. Dette kan nok gjelde for forsterkere og annen elektronikk, men det ikke for høyttalere. Så opplever mange at høyttalere også låter ganske likt, når de måler "bra" - dvs de måler noenlunde likt.
Det er ikke så rart at mange hifi-høyttalere oppleves som ganske like, for det er de jo - en domediskant i toppen, så gjerne en 6" bass-mid, + en til. Da er allerede de fundamentale forutsetningen for lyden gitt, spesielle membranmaterialer og kabinettdemping og farge gir bare ubetydelige forskjeller.
Det er her noe som F205 byr på noe som er nytt. Teknologien er ny, og lyden er ny.
Hva er skikkelig bass, og er det forskjell på subwoofere.
Jeg lager spesielle subwoofere - det er noe slags horn, de er kompliserte, de ser heller ikke ut som alt det andre. Så hevder jeg lyden også er forskjellig.
Men stemmer dette - er ikke all bass lik, bare en får kalibrert og justert litt, og har nok kapasitet, så blir det vel likt? Jeg mener absolutt det er en forskjell.
Subwooferen - eller bassystemet - i seg selv er grunnlaget for god bass. En sløv subwoofer blir aldri bra, uansett hvor mye DSP og justering og måling en gjør. Å få til et solid og kraftfullt fundament for musikken, er avgjørende for en fullverdig musikkopplevelse. Også på lavt volum. Med liv og kraft, nok bass, uten at det sjenerer.
Men er dette noe som andre også opplever. Eller er det bare jeg, og noe ytterst få andre, som vil ha denne spesielle bassen.
Noen av de som prøver disse subwooferene mine, melder at det helt klart er en forskjell. Det er bedre bass, det oppleves som at det er mye mer kapasitet enn en skulle forvente i forhold til størrelsen. Så det er i hvertfall noen som oppfatter mye av det samme.
Dette er umulig å forklare i en tekst eller youtube-video. Det må prøves og oppleves. For at folk skal finne det interessant å prøve, så må de finne dette, og så må de finne en bekreftelse på at historien stemmer, slik at de finner det bryet verdt å prøve og høre. Dette jobbes det med, men det kommer til å gå tregt enda en stund fremover. Treg respons betyr igjen lang leveringstid, begrenset tilgjengelighet, nye produkter blir utsatt - slik som en ny, diger T-serie med 18" og nok kapasitet til mye rart, en slik som får alt annet til å bli leketøy i forhold, aktuell for kino/mediarom.
Akkurat nå så kan du høre bassen i Rom2 på musikk, og i mediarommet på film, her hos meg. Og fort finne ut om dette er bare tull, eller noe som virker på et vis. Jeg har også¨et sett T6018 for utlån, disse kan du låne, og prøve hjemme. De er såpass små at de får plass i en vanlig bil.
Hvem er kundene våres.
Å lage Kvålsvoll Design lydløsningene er en krevende oppgave, og jeg føler et stort personlig ansvar for å levere noe som er skikkelig og bra, fordi de som kjøper legger faktisk en del penger i dette.
På nettet kan en få inntrykk av at et godt lydanlegg gjerne koster millionen, der delene som inngår kan koste like mye som en bil. Virkeligheten er ikke slik for de fleste, vi har ikke satt av noen million til lyd, og vi synes heller ikke det gir mening å bruke så mye på lyd, selv om vi hadde hatt muligheten.
Det er noen felles trekk som går igjen. De er entusiaster, og de har gjerne en viss fartstid. De har vært gjennom denne runddansen med forhandlere, mange har endt opp med å bygge ting selv.
Så greier de på magisk vis å finne dette jeg holder på med, og leser litt på nettsidene. Der finner de samme, kjente lovnader om eksepsjonell lyd helt utenom det vanlige, men de som ikke faller fra helt enda, de leser litt til, og ser at her er det noe mer som ligger bak, det er et fundament som er basert på kunnskap og teknologi som faktisk kan virke.
Selve kjøpsprosessen tar lang tid, det skal vurderes hvilke løsninger som passer best, ofte er det et nytt rom som skal innredes. Penger settes av over tid. Dette er ikke noe impulskjøp, det er planlagt og vurdert nøye.
Noen kommer hit til meg på besøk, for å høre. Men ikke alle. Produktene vurderes i forhold til historien jeg forteller på nettsiden. Og så er det alltid en dialog i forkant, der vi diskuterer alternativer og hvordan dette kan settes opp i det rommet de har.
Når utstyret er levert, skal det installeres og kalibreres. Det jeg leverer virker på et vis bare med å koble opp på vanlig vis, slik som med alt annet. Entusiasten er ikke fornøyd med det, han vet hvordan god lyd er, og hva slags resultat han skal ha. Det blir en runde med akustiske målinger og kalibrering i DSP, gjerne flere runder, før det blir akseptert som ferdig levert. Men da er det også en lyd som er i en helt annen klasse enn det du får kjøpt i en vanlig butikk.
Jeg liker disse kundene mine. De er krevende, og setter like god pris på produktene som jeg selv gjør, når jeg lager dem.
Derfor gjør jeg mitt ytterste for å lage ting som gir en ytelse som er verdt prisen, er gjennomført til minste detalj, og varer.
Filmlyd.
Kveldens lyttesession ble første del av den siste Star-Wars filmen. Basseq ble gjort klar i går, alt klart, bare å starte, master opp på 0dB og bli med inn i eventyret.
Det er stort og mektig, med veldig mye dypbassinformasjon. Romskip som gir deg en duns når de passerer, en liten eksplosjon smeller til og trykkbølgen merkes på klær og kropp.
Surroundlyden har blitt bedre på mange nyere filmer, nå er det mye lyd som fyller rommet, og lyd ovenfra.
Verste loudness-war-epoken ser ut til å være over, her er ikke dialogen så kraftig at de brøler deg rett inn i øret, og transienter er mer realistiske og kraftfulle, uten å bli til en grøt av forvrengt klipping.
For at dette skal være noe vits i å høre på fullt volum, må lydkarakteren være rett. Det må være kraft og dynamikk, over hele frekvensområdet. Dette systemet i mediarommet har vært med noen år nå, og henger fremdeles med. Siste versjon av F1 fronthøyttalerene og C1 senteren leverer en dynamikk og kraft som en ellers bare får med proff installasjoner, forskjellen til et vanlig hifi-oppsett er stor. Bassystemet er i en egen divisjon - dypbass uten denne sløve, runde karakteren, og øvre bassområdet er også med på rett vis, med kraft og hardhet i anslagene.
Jeg ser nå at mange bygger seg filmrom eller lydrom, kanskje er interessen for filmlyd litt på vei opp igjen.
Da har jeg sett resten av Star-Wars filmen.
Når jeg gjorde bass-eq for den, så ble resultatet en konsekvens av akkurat samme begrensning som all filmlyd produksjon har - tid. Det er for lite tid til å gå gjennom og analysere, gjøre endringer, perfeksjonere. Det skulle vært litt mindre ulf løft, og mer midbass punch i øvre bass rundt 100Hz. Men det ble slik som det ble, og det gjorde filmen til en lydorgie, en kraftfull nytelse av lyd. At det ikke ble "perfekt", det er egentlig ikke så viktig.
Som film var dette labert. Handlingen, plottet, karakterene - uten lyden, så hadde jeg endt opp med å spole gjennom hele filmen, slik jeg gjør med dagsrevyen.
Å se dette på et medikert system uten skikkleig dypbass og dynamikk er bortkastet tid. Mens med lyden noenlunde på stell, så blir det noe helt annet. En lydorgie.
Det som berger lyden på denne, er at nå er ikke lenger alt kjørt i klipping pga loudness-war, noen må ha fått beskjed fra høyere hold om at publikum ikke liker å måtte se film med øreplugger for å berge hørselen.
Slik det ble, så er denne filmen en god demonstrasjon for hvordan dypbass bidrar til å gjøre opplevelsen til noe mye større. Det er en kraft og soliditet over det hele, og helt uten denne "subwooferbassen" med boomende og romlende bulder.
Systemet i mediarommet begynner å dra på åra nå. Likevel så er det ikke noe annet på markedet i dag som kan levere samme opplevelse på film, uten at det må bygges en installasjon som fyller opp betydelig mer plass rent fysisk. Å få til denne bassen i såpass lite format, er fremdeles unikt.
Det kan bli aktuelt å relansere nye versjoner av høyttalerene, en gang. Det kommer an på hva som skjer med selskapet og konseptet mitt rent forretningmessig. Akkurat nå, så er det 2-kanal det satses på.
Musikk for viderekomne, og er audiofiler mer opptatt av lyden enn musikken.
I går kjøpte jeg noe ny musikk, albumet Nama med Puente Celeste, fra MA Recordings. Siden innkjøpet må behandles manuelt på andre siden av kloden før jeg får en link til nedlasting, så blir det ventetid.
Og denne tiden fylles selvsagt med lytting til Puente Celeste og MA Recordings utgivelser som jeg har fra før. Det ble en kveld med gjensyn av musikk jeg vet jeg liker, en kveld med store musikkopplevelser.
Jeg starter med Puente Celeste, En Vivo. En mere normal produksjon, ganske LOUD, og de har ikke hatt fullfrekvent lyd i studioet, for når de dro opp bassnivået så ble det rett og slett for mye i bunnen under 30Hz. Masteren på -10dB er passelig lydnivå, høyere så blir ulf altfor kraftig. Men dette svinger.
Sera Una Noche må jo bli neste. Albumet La Segunda har mye bra. Først Taquito Militar, så blir det La Roca. Begge disse sporene har nye ting jeg merker meg, og det går opp for meg at jeg ikke har hørt så mye på disse på de nye F205. En kombinasjon av finesse og råskap. Trommene på Taquito har bedre anslag. Og trutbasunen på La Roca er rå og fremstår enda litt mer tilstede.
Nublado er 12 minutter i audiofil ekstase. Masteren opp på +6dB, sette seg godt til rette for en reise gjennom et musikalsk mesterverk. Også her er opplevelsen forskjellig fra tidligere systemer, det var ganske bra på F2, men F205 har bedre sammenheng, låter mindre som høyttalere. Nedover i mellomtonen er det klart at F205 låter renere og mer definert, samtidig som dynamikk og smell er enda et hakk bedre.
Det er en voldsom dynamikk i dette. Det er ikke noe bass som blåser deg overende, ingen veldig høy lyd, det er realisme og forskjell mellom svake og sterke partier i musikken. Over hele frekvensområdet er det slik.
For noen vil Nublado fortone seg som lyder uten mening, for meg er dette musikk for viderekomne. Jeg tror ikke det fins noen audiofiler som setter seg ned og hører hele Nublado fordi de skal høre etter ulyder. Når audiofile snakker varmt om dette albumet, så er det fordi det gir noe musikalsk, og det er musikken i seg selv, med fremføringen, som er fundamentet som gjør at dette er så bra. Det rent tekniske ved opptaket og produksjonen, samt reproduksjonen av lyden i mitt oppsett, er bare en formidling av musikken. Men kvaliteten på denne formidlingen er avgjørende for å få en slik opplevelse som jeg har når jeg hører dette, å høre Nublado på en sonosplastbox blir totalt bortkastet, og er egentlig en slags blasfemi mot musikken.
I kveld blir det lytting til albumet Nema med Puente Celeste. Jeg gleder meg.
Kvålsvoll Design er ærlig, det er teknisk-vitenskapelig, med akkurat nok kunst til å gi produkter og tjenester karakter og særpreg.
Hvordan blir retningen fremover - hva slags profil skal selskap og produkter ha. En ensidig teknologisk tilnærming, med noe som ligner en totalitær fordømmelse av alt tullet som rår blant andre leverandører og hifipresse, skal det fortsette slik.
Hifibransjen har utviklet seg til å bli dominert av svada og tull, av misvisende myter, godt støttet opp fra det som enda finnes av hifipresse, og alle leverandørene av tulleprodukter.
Det fins eksempel på andre "tekniske" selskaper som gradvis har blitt mer mystiske og utflytende med fortellingen sin. Ledninger og snører dukker opp, sjamanaktige uttalser om ting som "ikke kan sies helt sikkert." Nedtone det teknisk-vitenskapelige litt, åpne opp for det alternative. For å få innpass i et snevert, overtroisk audiofilt miljø.
Kvålsvoll Design blir aldri slik.
Hvis jeg mener en "DAC" er noe som aldri kan ha en lydkarakter fordi den ikke har noen som helst påvirkning på lyden, så sier jeg det. Det er ikke noe rom for noen tolkning, fordi det fins ett svar som er rett, og da er alle andre svar faktisk feil. Som Hans Rosling sa det - "Jag har rett, och du har fel!"
For de som lurer, så er det altså mulig å bevise at forskjellige komponenter faktisk kan lages så bra at de ikke har noe lyd i seg selv. Se for eksempel forsterkertesten min, ganske mange som har lastet ned lydklippene, ingen har meldt tilbake at de kan høre forskjell. Gjennom en loop med AD, DA, effektforsterker, mange meter ledning.
https://www.kvalsvoll.com/blog/2015/03/14/testing-amplifier-sound-quality/
Det er en teknisk forklaring på hvorfor det er slik, en forklaring som henger sammen med hvordan hørselen virker. Dette er vitenskap og teknikk, det er ikke synsing og trolldom.
Så sier jeg at det er forskjell på ting også - det er forskjell på lyden fra mine bassystemer, i forhold til det du får kjøpt i en butikk. Teknokrater som forteller at alle subwoofere låter likt, bare du justerer med EQ slik at det blir likt, så låter det likt - de tar feil. Slik er det ikke, men det er ikke noe slags trolldom, det er målbart med måleinstrumenter, og det kan vises ved å demonstrere lyden. Den tekniske modellen må være god nok til å gi en tilstrekkelig nøyaktig beskrivelse av lyden, for å kunne gi et svar.
Så teknisk-vitenskapelig er bra. Og for at det skal virke, må det tekniske grunnlaget være godt nok, ellers blir svarene en får ut av modeller og simuleringer for dårlig.
Kvålsvoll Design blir en outsider, som ikke følger strømmen. Hifipressen liker ikke dette, de andre leverandørene liker ikke dette. Men det gjør ikke noe, for jeg er ikke så veldig begeistret for dem heller. Jeg trenger ikke disse. Det jeg trenger, er et audiofilt miljø med kunder som er genuint interessert i bedre lyd, for det kan jeg levere.
Denne tilnærmingen med ærlig vitenskap fortsetter. Det er fundamentet for all produkutviklingen, og skal vises utad og kobles til merkevaren Kvålsvoll Design. Til forargelse for alle andre i bransjen, og til glede for våre kunder.
"Ingen so treng ein slik bil.."
På nettsidene mine så har jeg nå en plass for disse artiklene mine, og så har jeg laget dette forumet. Begge deler er godt egnet for mitt behov for ytring, her kan jeg skrive om ting som opptar meg, korrigere "feil på internett", vise litt av teknologien og tankegangen som ligger bak det jeg lager. At det ikke er noe stort publikum, er ikke så nøye. Jeg skriver selvsagt mest for meg selv, og så får dere som leser selv vurdere om det er interressant nok til å bruke tid på.
Jeg tenkte på at bilen min har jeg nå hatt i mer enn 13 år. Den var grusomt dyr, den er upraktisk - nærmest ubrukelig for de fleste, den bråker og rister og lugger når jeg gir gass. Etter en dag på autobahn så suser det i hodet, riktignok da i hastigheter som er langt over det doble av hva som gir lang fengselsstraff her til lands. Et tullete kjøp for mange, for meg den beste bilen jeg har hatt, og desidert den beste sett ut i fra et økonomisk perspektiv. Og så er det jo turene som aldri kan måles i penger, slik som å dundre over Berdalsbandet, helt alene, en reise tilbake i tid, til da valg av kjørefart var bestemt av veien og kjøretøyet.
Et verditap over 14 år på la oss si 500000, det blir litt mer enn 35000 i året, og mindre enn 3000 per måned.
Litt enkel hoderegning viser altså et årlig verditap som er under det et nytt, grusomt plastskrammel koster å eie.
Men hva har dette med lyd å gjøre.
Jo, det er dyrt i utgangspunktet, men viser seg å ikke koste noe mer over litt tid. Og gir tilsvarende mer i form av opplevelse, som ikke er så lett å måle i kroner og øre. Om noen lenger husker hva øre var for noe.
Det jeg lager er ikke billig. Det fins langt dyrere saker å få kjøpt, men det er ikke akkurat sonos, dette her.
Det jeg lager er ment å vare lenge, og det er laget for å gi store opplevelser.
Et system med F205 + T6-Flat-A som koster 4 ganger så mye som noe som står i et hjørne og hyler og durer, gir mening, fordi det rett og slett er så mye bedre, og heller ikke dyrt i lengden. Når regnestykket en gang skal gjøres opp, så viser det at dette var et veldig godt kjøp, også økonomisk.
Nettsidene mine presenterer selskapet og produktene også. Og dette har vært spennende og givende å lage, mens resultatet er så der. Det er ikke håpløst, men heller ikke veldig bra for formålet. Denne delen av jobben med formidling, den vil etter hvert bli overtatt av andre. Jeg kommer nok til å sitte i kulissene og passe på, det blir øreknips hvis jeg ser noe jeg ikke liker. Men det blir andre som lager budskapet og presentasjonen. For det er ikke dette som er det unike og som har verdi i selskapet mitt.
En selger er en utadvendt person, en som liker å snakke med folk, og kan både formidle og lytte, bygge relasjoner og forene. Omtrent det motsatte av min egen personlighet.
Jeg kan også selge, jeg er en ganske god selger - men bare i spesielle sammenhenger. Jeg er god på selge inn ting som ikke fins, for eksempel. Jeg kan selge inn konseptet mitt til en investor. Men jeg passer ikke til å jobbe med salg og marketing og kunderelasjoner til daglig.
Det jeg jobber mye med nå om dagen, det ser dere ikke på utsiden. Vi jobber med marketing, med produksjonen, med finansiering. Slik at du og alle andre skal få mulighet til å kjøpe eksepsjonelt god lyd.
Oppi dette, så ligger det i kortene at mye av det jeg har jobbet med, blir overlatt til andre. Fordi jeg ikke kan rekke over alt samtidig, fordi andre kan gjøre en mye bedre jobb, fordi jeg også har mange oppgaver som jeg misliker og ikke ønsker å holde på med.
Så da ble det brått litt vemodig å sitte og se på forsiden på nettsiden, og innse at dette kommer ikke jeg til å lage.
Jeg planlegger med andre ord en slags retrett fra forsiden av det jeg holder på med.
Det beste produktutvalget er EN modell.
På nettsiden her kan det se ut som det blir stadig flere produkter, mer å velge i, alle mulige slags varianter. Dette skyldes at jeg er treg med å fjerne produkter som egentlig er pensjonert, produktutviklingen styres mot så få modeller som mulig.
Jeg skal prøve å forklare hvorfor dette er bra.
Et kjent eksempel på 1-produkt-strategien er iPhone. Det er EN telefon, den er ganske dyr, og den har alt som alle trenger. Når det kommer noe nytt, så kommer det en ny modell, som erstatter den gamle. De lager EN modell, som de mener er det beste de kan klare å lage og som har alle funksjoner og ytelsen som trengs.
Da blir det lett å kjøpe - skal du ha en slik, så er det den ene modellen som gjelder.
For mobil virker dette ganske bra - åpenbart, produktet er en suksess. For andre ting, må vi ha større utvalg, fordi behovet er veldig forskjellig. Biler, hus, klær som må passe både kropp og anledning.
Så hvordan blir lyd i forhold til 1-produkt-strategien.
Lyd hjemme har noe til felles, og så er det noe som er avhengig av situasjon og preferanser.
Romstørrelse er felles - selv store stuer er det vi kaller akustisk små. Kapasitetskrav varierer, fordi det er ikke alle som har behov for lydnivå som på en livekonsert - men noen vil ha det. Kapasitet og frekvensområde nedover i bassen varierer med preferanser, lydnivå og programmateriale. Stor forskjell på fiolinsonate og actionfilm med realistiske lydeffekter med betydelig lavfrekvent energi.
Alle vil ha god lyd. Så spørs det om alle oppfatter god lyd som det samme. Undersøkelser gjort i kontrollerte former antyder at vi faktisk liker den samme lyden. Ny teknologi gjør det også mulig å til en viss grad tilpasse lydkarakteren, slik at samme høyttaleren kan ha flere forskjellige preg på lyden.
Hvis en ser på disse egenskapene, så finner en at de ikke nødvendigvis er umulig å kombinere. Hvis en høyttaler har kapasitet til å spille veldig høyt, så betyr jo ikke det at den må spille høyt, den kan likevel fungere veldig bra på lavt volum. At den er liten fysisk, gjør vel ikke så mye, selv om du har plass til digre monster. Fungerer den i et akustisk mindre gunstig rom, ja, da fungerer den desto bedre i et godt rom.
Noen egenskaper har blitt utdatert, som resultat av teknologisk utvikling. En høyttaler trenger ikke lenger å være lett å drive, fordi det nå i dag fins forsterkere som greier å drive en vanskelig last helt perfekt. Det er ikke nødvendig å utelukke løsninger som krever digital signalprosessering, fordi det fins prosessorer som er så gode at de ikke degraderer lyden.
Pris blir fort en vesentlig faktor. Og i entusiastmarkedet, der det er alment akseptert at det eksisterer en viss sammenheng mellom lydkvalitet og pris, kan for lav pris også bli et problem - et forklaringsproblem, om ikke annet. Så tror jeg det er slik, at vi kan akseptere en høyere pris, hvis lyden er så mye bedre at det er åpenbart at opplevelsen musikk og film får et skikkelig løft.
Fysikkens lover setter grensene for hva som er mulig å få til, men så lenge prisen tillater tilstrekkelig gode løsninger, ender en opp med at det er kapasitet nedover i bassområdet i forhold til fysisk størrelse, som er eneste vesentlige begrensningen her. Fleksible, skalerbare bassystemer er løsningen.
Med tradisjonelle løsninger og marketing går ikke dette - greier ikke tilfredsstille kravene godt nok, lyden blir ikke bra nok. Med kompetanse og satsing på teknologiske løsninger, blir det straks noe annet. Da går det an.
F205 er et slikt produkt - EN høyttaler som gjør alt, og tilpasses individuelt behov med fleksible løsninger for bassystem.
