Dagens ord
Generala I-Calma.
Jeg tenkte å høre på noe Flashbulb, før det blir for sent, bare et par spor. Prism fra Piety Of Ashes, og så et par fra Nothing Is Real. Tror jeg velger Prism for F205 spillelisten, det er den som drar ut mest av potensialet i V110.
Jeg må høre litt på Nama igjen, bare en låt. Jeg starter med Tal, skrur ned masteren til 0dB. Så blir jeg sittende, det blir hele resten av albumet.
Nå kom jeg til den første Generala låten. Dette er spesielt, det er musikk for kjennere.
Jeg tenker på hva slags retning presentasjon av produkter og profil skal ha fremover.
Å vise veldig mye detaljert teknisk informasjon om høyttalerene er problematisk. Alt må forklares, hvorfor det ikke måler som andre høyttalere, hvorfor dette gir bedre lyd. Etter at forklaringen er gitt, kan noen av de som er ekspert i faget elektroakustikk skjønne hva jeg har laget. Den potensielle kunden er egentlig like klok, kunne likså godt servert en historie om linoljen i kondensatorene i delefilteret, og det er det konkurrentene gjør.
Det er også en veldig dårlig korrelasjon mellom mengden teknisk informasjon om produkt og salgsvolum, her hos meg. De produktene jeg har presentert med eksellente målinger, får null interesse.
Men noe teknisk må det være. Spesifikasjoner som gjør det mulig å velge en hensiktsmessig løsning, og sammenligne med andre alternativer.
Reproduksjon av lyd er vitenskap. Med etablerte, kjente teorier som fundament. Solid, kunnskapsbasert, forutsigbart. Vi kan beregne og konstruere og måle, for å få til en lyd som er eksakt i henhold til en spesifikasjon. Men vår tolking og opplevelse av lyden, den er høyst variabel og subjektiv. Og selv om oppfattelse av lyd også er vitenskap, så er det her enda mye ugjort, mye som vi ikke vet helt sikkert, fordi det ikke er forsket nok på dette, med teknisk-vitenskapelige metoder. Vi har ikke fått etablert noen fullstendig og entydig definisjon for perfekt lyd.
For dette må oppleves, for at en skal skjønne. Det tekniske må kobles mot lyden vi hører, da må det finnes et referansegrunnlag i form av lyd, og det kan en bare få ved å høre på dette.
Så er Nama ferdig. En slags intimkonsert, med Puente Celeste i Rom2. Det er for slike avkoblinger vi har musikkanlegg, ikke for å studere grafer som krever fire vekttal i elektroakstikk for å forstås.
Dagens bilde: "Den Eksploderte F205" - rettere sagt, noen av delene i en F205, for bildet er lang i fra komplett.
Dette holder jeg på med nå. Studerer grafer, simulerer, gjør noen endringer, nye grafer og simuleringer.
Det er forholdsvis små justeringer, for materialvalg, finne toleranser og sammensettingsmetoder for produksjonen.
Slik at alle som kjøper en F205 kan være sikker på at dette er et gjennomført og optimalisert produkt, basert på det aller mest avanserte innen lydteknikk.
Figuren viser en nærfeltsmåling fra LF1 driveren i F205. Målingen viser et reusltat osm er helt perfekt i forhold til spesifikasjon - helt rett fasing på kurven, ingen resonanser eller unoter, delefilteret virker. Null ved 1.9K skyldes refleksjon som oppstår der mikrofonen er plassert, så det er ikke en feil ved høyttaleren, det er en konsekvens av måleoppsett og målemetode.
Men hvordan skjønne hva en faktisk ser på en målekurve. Hvordan vite hva som er viktig, hvordan det skal se ut for at det skal bli rett lyd. Og hva skyldes målemetode og hva er høyttaleren.
Svaret på disse tekniske funderingene finnes med utgangspunkt i faget elektroakustikk.
Elektroakustikk er et fag, et fag som for de fleste fremstår som håpløst vanskelig. Det er mye vanskelig matematikk, det er systemer og modeller, det er både elektroteknikk og akustikk. Et veldig spennende og interessant fag.
Å konstruere en ny høyttaler er faktisk ikke så veldig vanskelig. En ordinær høyttaler kan lages med noe enkelt regnearbeid og noen generelle regler for valg av komponentene som skal inni. Med litt kunnskap og erfaring, så kan resultatet bli ganske bra også.
Å lage noe helt nytt, slik som det jeg holder på med, er noe helt annet. Det krever inngående kunnskap om hvordan lyd fungerer. Og resultatet behøver ikke stå i forhold til innsatsen. Her er det risiko for å feile. Hvor stor forskjell det er på å simulere spredningen på en F205 til det å sette sammen et delefilter med utgangspunkt i noen formler, er ikke så lett å se for en som ikke er så inni det tekniske.
Om det var verdt innsatsen, det kan alle si noe om. For det er lyden som kommer ut av høyttaleren som bestemmer hvor bra det ble, og det kan alle som liker musikk høre.
I går ble det nesten lyst igjen, før jeg til slutt stengte av og tok kvelden. Skulle bare høre litt i Rom2, før natta. Da blir en fort sittende noen timer.
Rom2 har vært målelaboratorium noen dager, og den ene F205 høyttaleren min har også fått være med på denne seansen. Da står det utstyr og remedier utover hele rommet, slik at det ikke fungerer noe særlig til å slappe av og høre musikk der.
Da er det desto bedre å sette seg ned og høre igjen, etter noen dagers pause. Forventningene er ikke så store, etter flere dager der det eneste jeg hører på er målesignaler - som stort sett er plagsom støy.
Kontrasten er gedigen - det blir til en lydscene der framme, med instrumenter og lyder plassert rundt omkring, det er soft og smooth og behagelig, samtidig skarpt og naturlig og kraftfullt.
Lydminnet vårt er dårlig, vi husker ikke lyden i seg selv, vi kan bare huske en uttenkt beskrivelse av lyden. Derfor trengs det bare noen dagers pause fra denne lyden, så blir det igjen like overraskende, like rart at det går an.
Da blir det å bla gjennom disken, lete opp ting å høre. Og det er mye som må høres. Om jeg har hørt det tusen ganger før, gjør ikke noe. Jeg må høre det en gang til, nå.
Et argument som fremmes for de alternative tilnærminger til hifi, er at uten mystiske forskjeller så forsvinner gleden med hobbyen. Slik er det jo ikke, det er motsatt. For det er absolutt forskjeller, og de er veldig virkelige, men de fins ikke inni en dac eller ledning. Fokus på det som virkelig betyr noe for lyden, gir resultater som løfter hifi som hobby til nye høyder. En slik lyd kunne en sikkert drømme om i gamledagene, men å få det til i praksis, det var aldri mulig.
Et par interessante observasjoner fra analysesessions i Rom2 er verdt å si litt om.
Har direktivitet betydning for lyden, hva er intensitet, er det forskjell på lyd selv om spl - målt lydtrykk er det samme.
Her observerer jeg at lyden foran en F205 merkes kraftigere på kroppen, med direktivitetskontrollen aktiv i forhold til utkoblet slik at den blir som en vanlig høyttaler. På siden av høttaleren er lyden mye svakere, mens med utkoblet direktivitet så er lyden på siden omtrent like kraftfull som rett foran. Dette samsvarer med teorien - direktiv lyd har høyere intensitet fordi bølgefronten er forskjellig og dermed forholdet mellom trykk p og partikkelhastighet pv blir slik at lyden får mer fysisk kraft.
Ut mot siden og bakover fra høyttaleren skjer det noe interessant med forholdet mellom direkte lyd og lyd fra rommet. Her kan en se at nær en normal høyttaler har lyden stor andel av direktelyd i forhold til bidragene fra rommet. Med F205 er det motsatt - det er veldig lite direktelyd bak høyttaleren, det meste du hører er lyd fra rommet.
Skal prøve å lage en graf som illustrerer dette, for de teknisk orienterte.
Det var ikke så lett, men her er spectrogram som viser litt av hva som skjer. Grafen er normalisert til peak level, slik at F205-plottet er høyere i nivå enn normal-skabbe-høyttaleren. Det vi ser, er at i forhold til max spl når lyden starter, så er det mer rombidrag med F205 - BAK høyttaleren. Foran er det nemlig motsatt - her har F205 mer direktelyd og mindre rombidrag enn en vanlig høyttaler.
Dette er forskjeller som er hørbare, har betydning for lydkvaliteten, og er målbare og verifiserbare.
Lyden BAK en F205 - stor andel reflektert energi:
Lyden bak en vanlig høyttaler - omtrent som foran, middels rombidrag:
Beste nyvinning for lyd de siste 10 årene?
Significantly better sound quality.
Sound with such realism, holographic presentation and dynamics that it really does not compare. I could not have had that 10 years ago, because I did not have the slightest idea that this was possible, and then it would not be possible to buy - or build.
Perhaps I had some idea about the bass - REAL bass, with physical impact, that sharp, solid slam.
I just listened to Molde Canticle, it is kind of late, so volume is very modest. Which means I do not get that massive punch from the drums, but I sure could hear that the whole presentation is very different from what I remember back in the old days. There are sounds wandering around the room, filling the entire space around me, the separation between instruments, the clarity in the top with the cymbals. The instruments appear like they are real. And there is nothing of that coloration in the lower registers, no one-note bass, no missing bass tones.
This comes from advancements in loudspeaker technology, giving us capacity and controlled radiation across the whole frequency range. And knowledge on how to fix all room acoustic problems, with a combination of calibration using DSP and acoustic treatment that actually works.
We knew the room messed up, we knew there were problems in the bass range. We just did not have the knowledge and tools to fix it - but now we do.
We also knew realistic sound requires capacity - a lot. But then there was size and cost, you just had to end up with compromises. Even if cost was not important, you ended up with something so large the size of the installation in itself actually compromise sound quality.
Some of you will say this does not make sense, this is wrong. Then I have some questions for you:
- Did you install a loudspeaker system with controlled directivity across the whole frequency range?
- Did you install a loudspeaker system with sufficient capacity for the whole frequency range from top down to the very low end well below 20Hz?
- Did you fix your room acoustics?
- Did you install a decent bass-system with DSP and calibrate it?
Sound quality of a loudspeaker - when all of the above are accounted for - still depends on its frequency response, distortion, timing and phase properties. This overall quality of the speaker will set the limit for what can be achieved, and here advancements in driver technology, crossovers, cabinet construction all make a difference. Here, simulation of the electroacoustic systems are a great help for speaker designers - or, should I say, a requirement.
Advancements in electronics are minor compared to what has happened in the field of speakers and acoustics.
(Teksten er på engelsk språk fordi den skal kunne postes andre steder også.)
Det er dette jeg har jobbet med de sise årene. Utvikle teknologi og løsninger som gir vesentlig bedre lyd.
Dette året har vært spesielt. Sagt på en diplomatisk måte.
En nedstengt verden, der folk slutter å reise, ingen drar på ferie, alle sitter hjemme og ser serier på nettet, og når disse seriene er oppbrukt, går vi løs på musikken.
Akkurat det med musikken er et slags lyspunkt her, for musikken kan nemlig høres om igjen, den blir ikke oppbrukt, den er gjenbrukbar. Og så må vi ha noe å høre musikken på, så da blomstrer vel butikken her?
Dessverre så gjør den ikke det. Tvert i mot, så har dette medført store utfordringer.
Dette bildet av aktivitet på nettsiden min, gjenspeiler virusen - veldig brått null interesse, og så blir det liggende flatt nede, til det tar seg litt opp igjen, veldig sakte.
Etter en innledende fase i en slags paralysert sjokktilstand, har noen begynt å bruke pengene de sparer på ferien som aldri ble noe av, på ting hjemme i stedet - som for eksempel lyd.
Problemet mitt er at de kjøper de etablerte og kjente merkene fra større produsenter. Ting de gjerne har sett på over lengre tid, det er trygt og godt, ingen overraskelser, lett å selge om pengene brått må omprioriteres.
Jeg er avhengig av en verden der folk reiser hit for å se og høre, en forutsigbar og trygg verden, slik at det er overskudd og risikovilje til å søke noe nytt.
I andre bransjer er situasjonen enda verre. Turisme og reiseliv har fått seg en smell, alle som jobber med arrangementer og konserter opplever total kollaps.
Dette er ikke bra.
Nå etter at den verste panniken! har gitt seg, har folk begynt å bevege seg mot et mer normalt liv igjen. Noen kom innom her i sommer, noen har kjøpt ting.
Ettervirkninger som for eksempel et totalt valutahavari, kommer vi til å leve med i lang tid fremover. Hvis en ikke flytter virksomheten til et annet land, da.
For meg og Kvålsvoll Design så er dette Det Tapte År. Tilbake til start, slik det var for ett år siden.
Det ble en slags jul i år også, ikke noe bra jul med isøksturer og herjing på ski, men jul med utsikter til nye muligheter og tilbakeblikk på det som ble til i året som gikk.
Rett før jul ble det levert noen systemer. Tilbakemeldinger fra kundene er veldig positive, og det var vel den beste julegaven jeg kunne få i år.
Lyden er en ting. Å se hvordan F205 blir i et hjemmemiljø med høye krav til interiørdesign, var interessant. Dagens bilde er F205-systemet hos Sverre på Godøya. Både form og fasong og utførelse på F205 og T6-Flat subwooferene passer inn, de er med på å gjøre rommet rikere, de har sitt eget særpreg og uttrykk, uten å dominere for mye.
Mange er nok ikke helt klar over at Norsk design har et unikt preg, at det faktisk finnes noe som kan kalles Norsk design. Det er enkelt og funksjonelt, og materialene bestemmer hvordan produktet blir seende ut. Her er det ingen glins og gull, ingen plastbox, det er en slags anti-kitsch.
Noen av oss er slik satt sammen at vi må ha bekreftelse fra en ekspert, for å kunne mene noe. Både om lyden, og design og fasong. Noen få går i front og mener selv. Og det er noen av disse få som mener selv, som har fått F205 til jul.
Dagens bilde: Lydoppsettet i stua til Sverre på Godøya.
The Mandalorian - En liten kveldens lyttesession er passelig å avslutte med denne. Bassen helt på slutten er som et slags audiofilt adrenalin, det er ikke veldig kraftig eller dyp bass, det er måten den lugger til på som gjør det.
Jeg holder på med diskanten på F205, tuner den litt mer hifiaktig, har testet og analysert flere kombinasjoner av diffusor og eq. Jo, den er nok litt vel livlig, helt på kanten av betoning i toppen, og hi-hat og cymbaler fremstår noe kraftig. Den er også på kanten til å bli kornet på enkelte typer programmateriale med for mye forvrengning. Det blir en ny runde med endring på diffusoren, og bittelitt mindre nivå over 8K. Men ikke mye. Poenget var jo å få mer liv og luft i toppen. De som ikke liker det slik, kan tone ned med eq i dsp-en.
Diskanten i F205 er spesiell. De grunnleggende egenskapene med oppløsningen og kapasiteten og den lave forvrengningen gjør at er mulig å tune dette veldig fritt. Denne tuningen gjøres ved å endre spredningsmønsteret og bittelitt på det totale energinivået og on-axis frekvensrespons. Her snakker vi om subtile endringer godt under 1dB, endringer som likevel har betydning for hvordan lyden oppfattes.
Mange hifihøyttalere har en diskant med ganske solid betoning, som gjør at alt i toppen blir farget og får samme lydkarakteren. Slik vil ikke jeg ha det, jeg vil ha en diskant som låter slik som instrumentene er, som beholder egenlyden som er i opptaket.
Med disse siste endringene får F205 enda jevnere spredning over et bredt lytteområde, helt til toppen av frekvensområdet.
Det blir Tokyo Kid med Jean Michel Jarre som avslutning, en tredimensjonal holografisk lydorgie. Så setter jeg på Kanka, skrur ned til -30dB på masteren, og lar det fortsette å spille slik som bakgrunnsmusikk.
For 40 år siden fant jeg ut at høyttaleren har avgjørende betydning for lyden.
Ganske tilfeldig endte jeg opp med å bygge et system med litt større høyttalere, en konstruksjon med stort horn for mellomtonen, og stort bassreflekskabinett med høy følsomhet.
Denne låt bedre fordi den hadde snert og fysikk i bassen, et mye klarere og realistisk lydbilde, og aller best var den utendørs. En lyd med realisme og dynamikk, med smekk i mellomtonen. Og lyden var bedre både når en spilte høyt og på lavt volum.
Jeg skjønte ikke hvorfor den var bedre, jeg antok det hadde med følsomhet å gjøre. Og at den var litt stor.
I dag har jeg disse 40 årene med funderinger på hvordan verden virker som ballast. Fysikkens lover og systemteori - både i teori og praksis. Et godt utgangspunkt for å finne ut mer eksakt hvorfor en stor høyttaler med god følsomhet var bedre.
Det viste seg at det har ikke noe med størrelse å gjøre, rent direkte. Følsomhet er heller ikke en egenskap som sier noe direkte om lyden. Kan det være mulig å lage en mye mindre høyttaler, med samme lydegenskapene som en stor.
Og det gikk an. Jeg laget F205.
#F205 #hifi #stereo
A.
Det er en låt på Nama-albumet, det med Puente Celeste.
Jeg startet med å sløve i sofaen til noe musikk på lavt volum, det er så avslappende å sitte her i forhold til pinnstolen i Rom2. Og med F205 så er lyden nå så bra, at aberet med pinnstol veier mer enn lydforbedringen i 2-kanalrommet.
Dette låter veldig bra på lavt volum. Det er en klarhet og definisjon og oppløsning over det hele, det er ikke som å høre på to høyttalere - lyden kommer ikke fra høyttalerene, den kommer fra instrumenter som er plassert i rommet. Og det er ikke nødvendig å spille høyere for å få med alt - alle instrumenten er der, detaljene er der, til og med et slags inntrykk av kraft over transienter er tilstede.
Havner på Salmonella Dub. Da våkner jeg til, og får lyst til å skru opp litt. Tui Dub fyller hele rommet med lyd, samtidig som instrumenter fremstår som helt tydelig definerte og er plassert foran.
Når en drar opp volumet, så får instrumentene en helt annen tilstedeværelse og realisme. Det blir fysisk kraft over lyden, det blir som en virkelig konsert.
A fra albumet Nama avslører helt tydelig en klasseforskjell i teknisk kvalitet på produksjonen i forhold til det meste annet. Det er så soft og mykt, og samtidig så klart og skarpt og definert. Det er både dynamisk og tonal kontrast. Anslag på trommmene får en brutal fysisk taktil effekt. Oppover i diskanten er oppløsningen slik at en kan se teksturen i metallet, og forskjellige instrumenter beholder sin egenklang på en slik måte at det er rart at lyden kommer fra samme høyttaler.
Jeg avslutter med Nublado. Alltid en audiofil lydorgie. I forhold til de gamle F1 høyttalerene er det her veldig tydelig at det er mye mindre mudder i nedre mellomtone, minner litt om panelhøyttalere. Trutbasunen fremstår som renere og tørrere, uten å miste kraft.
Konklusjonen her er at høyttalerene er viktigere enn perfekt romakustikk. Mediarommet har lite akustikkbehandling i forhold til Rom2, det er for dårlig kontroll på decay i det viktige øvre bass - nedre mellomtoneområdet, det er for dårlig kontroll på diffusjon bakfra. Men det ødelegger ikke lydopplevelsen.
Det andre som er interessant at denne lyden kan fås for rundt 40000 kroner for et par F205. Det må jeg kanskje gjøre noe med. Øker jeg prisen en del, går det an å fortsette å lage disse, og samtidig overleve økonomisk.
#F205 #hifi #stereo #kvalsvolldesign
Fant noe ny musikk, Nenad Vasilic. En som maltrakterer en slik diger golvbass.
På Tidal:
https://listen.tidal.com/album/114542267
Hadde han lagt ut musikken sin på Bandcamp, så hadde han solgt 2 album til meg. Men det hadde han ikke.
Dette er bra. Den er ganske LOUD, så master på 0dB er egentlig nok, og +3dB gir en fin ekstra fysisk kraft.
Dette er et godt eksempel på brutaliteten til et virkelig instrument, det er en kraft og realisme som høyttalere ikke kan gjengi. Bassen blir som en jevn, durende romling, høyt, men likevel kraftløs. Det mangler snert og detaljer, denne tørre, luftige karakteren i bassen er borte.
Så vise det seg, at slik trenger det ikke være. For det går an. Jeg satt nettopp og hørte hele dette albumet, og det gikk an. Det var kraft, det var BASS, uten dur og romling, det var realisme og brutalitet.
For å få til dette, så må 3 ting være på plass:
- Skikkelige høyttalere - leketøy går ikke, her må det være både kapasitet og kvalitet.
- Romakustikk - rommet må ordnes, om du skal ta ut potensialet fullt ut.
- Kalibrering - Rett kalibrering, ikke finnivellering til en eller annen helt jevn frekvensresponsmåling.
Det ser ut som retningen videre her hos meg går i retning av å levere akkurat dette. Lyd for oss som skal ha dette ekstra, vi som ikke er fornøyd med fin lyd til bakgrunnsmusikk.
Høyttalere kan selges for penger, mens de andre tingene er verre å ta betalt for. Råd for akustikkfix og kalibrering koster meg ganske mye i form av tid på hver enkelt installasjon, og det ligger veldig mye arbeid bak det å vite hvordan ting skal gjøres rett. Disse kostnadene må da regnes inn i prisen på et system, der det som en kan ta betalt for i praksis blir høyttalerene.
Derfor blir det større og dyrere modeller. Det er eneste måten jeg kan se at dette kan gå opp økonomisk fremover.
Så spørs det om det er mulig å nå ut til mange nok potensielle kjøpere. Vi lever nå midt i "big-brand" tidsalderen, det er de store, multinasjonale konsernene som har alle fordeler og muligheter.
Jeg må finne mine kanaler og metoder for å nå ut. Klarer jeg det, så fins det kjøpere. For det jeg lager er bra.